På Murter finnes det fredelige gater, mange av dem er det. Og vandrer du langs dem og stopper opp innimellom vil du legge merke til at de fleste har en liten grønnsak hage, blomster og et godt sted å sette seg ned, nyte.

Vandre langs havet, kjenne lukten, høre bølgene. Kanskje vekker det minner, kanskje kjenner du roen. Om du legger merke til bølgen som kommer og går, kjenn også etter hvordan hjertet ditt slår, rytmen. Kanskje faller det sammen med bølgene.

Og stjernehimmelen om kvelden.. på Murter er det lite forstyrrelser av lys og himmelen er full, av kjente og ukjente stjernetegn. Da er det lett å stoppe opp, se, lytte og puste dypt.. 

De tidlige morgener på vei til yoga, opp mot den gamle kirken. På toppen, som egentlig ikke er så høy, men høy nok til at du ser alt. Kornati øyene mot Italia. Fast landet med de høye fjellene, som får hvitt melis dryss på om vinteren. Følelsen av å være på toppen, se hele verden, hav og himmel, enkelt kjenne pusten uten noen forstyrrelser. Du og naturen.

De nydelige sol oppgangene. Du kjenner at solen varmer ansiktet og mykner kroppen din. Solhilsen i soloppgang, trekke pusten, dypt inn og så gi slipp på alt du ikke lenger har bruk for, på en lang ut pust gjennom åpen munn.

Kjenne på frihet i egen kropp.

Fredelig landskap med mye godt å hvile øyet på. Lukk øynene og bare vær i det som er. Fuglelyder, bien som surrer og sirissene som lager lyder som minner meg om sommer, strand og varmen fra sola.

Tid for å bruke alle sansene. Se og lukte på blomster. Sitte ved havet, lukke øynene og høre bølge skvulp. Da senkes mine skuldre. 

Du vet, disse lydene, luktene, hvor du bare vet, langt inne i deg at du ikke skal noe. At det er tillatt å bare være, være i det som er. Det er da jeg blir kreativ, det er da ideene bobler og gleden blir mere synlig.

Det er så viktig å kjenne etter, i egen kropp. Hva ønsker jeg? Hvor langt skal jeg gå? Hvor mye ønsker jeg å ta inn?